Bakgrunn
Historikk
På horehus i Buenos Aires
Tangoen startet på bordellene i Argentina. Fra 1865 til 1914 pågikk det en voldsom innvandringtil
hovedstaden Buenos Aires; Folketallet økte fra 160.000 til 1,6 millioner. De argentiske cowboyene
(gauchos) strømmet til hovedstaden, parallelt med at europeiske tilflyttere - særlig fra øst-Europa, Italia, Spania og Tyskland - søkte lykken her. Kvinnene var i klart mindretall, og resultatet ble et blomstrende bordelliv. Den katolske geisteligheten valgte forøvrig å betrakte bordellene som et nødvendig onde.
For å imponere
Det var altså her - blant fattige, kriminelle og prostituerte at tangoen oppsto. Blant mennesker som ikke
fikk innpass i byens pene salonger der vals, polka og masurka ble danset. Disse dansene tok så en ny form
utenfor salongene. I starten danset menn med menn, og når de hadde øvd tilstrekkelig kunne de dra
på bordellene for å imponere jentene.
Rikmannssønner gikk naturligvis også på bordell, så derfor ble etterhvert dansen også kjent i de høyere sosiale lag. Men det skulle ta tid før tangoen ble helt stueren; Først da det moderne Paris tok dansen til seg
1910, ble den akseptert i Argentina. i Paris vekket den furore, forundring og beundring. Overklassen dempet da også dansens intime utrykk ved at danseparnerne holdt større avstand, men likevel forble det en meget erotisk dans.
Sangerne
I 1917 slo også tangoen gjennom som sanggenre med Carlos Gardels inspilling av “Mi noche triste”.
Typisk for tangosanger er fokuset på tap, savn, bitterhet, sjalusi, vold, drap og tidens ugjenkallelighet. På dette tidspunktet hadde bandoneonet markert seg som tangoens mest karakteristiske instrument. En type trekkspill som gir den rette melankolske følsomme lyden som kjennetegner tangomusikken. Fra 1920-30 ble genren også brukt i arbeidernes kampsanger. Og som en kuriositet: Det er registrert over en million sanger i Argentinas tangoregister.
Massekultur
Fra 1935-50 ble tango en massekultur, den ble danset i alle sosiale lag. Men kuppet mot Peroni 1955
medførte portforbud, og satte en stopper for tangoøvinger på gatehjørnet. Men faktum er at tangoen allerede da var på tilbaketog, og at selv etter at Perons populistiske politikk opphørte, kom tangoen litt på skyggesiden. Dette skyldtes også rockens inntog. På 1960-tallet oppsto en mer moderne utgave av tangoen.
Piazzolla var den store nyskaper, og skapte en ny og mer sofistikert tango, og tillot seg å bryte den
karakteristiske 2/4 takten. Etter militærregimets fall i 1983, og under påvirkning av Tango
Argentino’s verdensomspennende suksess, har tangoen fått en ny renessanse i Argentina.